Vi trenger flere faddere

BARNELANDSBYEN «NYTT HÅP» I BOLIVIA TRENGER NYE FADDERE

 

Barnelandsbyen «Nytt Håp» («Villa Infantil Nueva Esperanza») i Bolivia fyller 30 år. Den ligger øverst i bydelen Barrio Solterito i Cochabamba, 2600 meter over havet. På en topp like ved troner en kritthvit Kristusstatue, den er en meter høyere enn den som står i Rio de Janeiro. Det er god utsikt fra barnebyen ut over storbyen. Rundt sentrum ligger mange tettbebygde åser, de fattige bydelene.

 

Barnelandsbyen består av fire bolighus og diverse driftsbygninger. Midt i landsbyen ligger en liten idrettsplass, «cancha», med fotballmål og bane og basketkurver, og like ved siden av troner et stort blålilla jacarandatre som blomstrer fra august til oktober med et vell av lilla blomster. Canchaen er ofte samlingsstedet ute, og i et av administrasjonshusene er det en festsal. I hvert av husene bor ca. 10 barn under 14 år, mens de som er eldre bor i egne hus et stykke unna  på guttesentret og noen på jentesentret. Noen av de store jentene bor fortsatt i selve barnelandsbyen og er til god hjelp for sine yngre søsken.

Tønsberg Pinsekirke Betania står for innsamling og regnskap. Driften var opprinnelig basert på SOS Barnebyers modell. NORAD og  TV-innsamlingen Aksjon Håp betalte for oppbygging og driften de første fem årene, og siden har fadderskap i Norge og Sverige stått for finansieringen. Til å begynne med ble driften igangsatt og styrt av norske misjonærer. I dag er styringen på nasjonale hender. Det norske og svenske engasjementet er sterkt, spesielt det norske. Det er verd å merke seg at 95 % av fadderinntektene går direkte til driften og kommer barna til gode, de øvrige 5% dekker andre driftsutgifter. En «ressursgruppe» bosatt rundt Oslofjorden møtes jevnlig og har svært god kontakt med barnebyen, både ledelsen og de eldre barna og ungdommene (ofte via Facebook og Skype). Fra 1991 startet Olav Nygård i pinsemenigheten på Mysen i samarbeid med barnelandsbyen et arbeid med rekruttering av faddere. I dag er blant andre Liv Holum, Tønsberg, Elisabeth Hast, Ytre Enebakk, og Olav Nygård fra Mysen sentrale i fadderarbeidet.

Faddere får fadderbrev fra Tønsberg pinsekirke Betania hvert kvartal med oppdatering av utviklingen i barnelandsbyen i tekst og bilder.  Dette er unikt i forhold til hva man vanligvis hører om.  Man kan også besøke sitt fadderbarn. Der blir man tatt vel imot av personalet og barna og ungdommene. Gjestene kan delta i barnebyens daglige måltider, besøke barna på skolen, ta dem med på badeutflukter i et av de mange anleggene i og rundt Cochabamba eller på andre turer. De fleste gjestene kommer i grupper. Etter avtale kan 8-10 personer bo i barnebyen mot en mindre betaling pr. døgn. Ellers er det nok av rimelige overnattingsmuligheter i Cochabamba. Når faddere kommer dukker utflyttede ungdommer alltid opp, ofte med egne livsledsagere og egne barn. Det blir arrangert velkomst- og avskjedsfester der barna opptrer. Fadderne har også med seg gaver til alle barna. Det har vært arrangert mange fadderturer med grupper., senest i fjor høst, da 9 faddere reiste. Ofte kombineres fadderbesøkene med noen dagers reise til Amazonasjungelen, Titicacasjøen og Macchu Picchu.

Flere av de jentene som har vokst opp i barnelandsbyen arbeider der i dag. En av dem heter Neisa Rodriguez Guzman. Hun kom til barnelandsbyen som barn og er nå spesialpedagog. Styreren har også vært der i mange år nå, og det har også enkelte av de andre medarbeiderne.

En annen måte å oppleve barnelandsbyen på er å være volontør og arbeide gratis for kost og losji. Det har mange allerede gjort, som regel ungdommer i alder 20-25 år, men et av medlemmene i ressursgruppen, Elisabeth Hast, har bodd der i et helt halvår med sin familie, 2 voksne og 3 barn.  Man må fremvise politiattest og dokumentere at man kan noe spansk – uten å kunne noe spansk er det vanskelig å arbeide og kommunisere i barnelandsbyen.

Dollaren blir stadig sterkere, og det betyr mindre penger til barnebyen. Derfor trengs det fortsatt nye faddere.  For hver måned blir overføringen av penger til Bolivia mindre, selv om fadderne betaler like mye eller mer. Det er altså nødvendig med en økning i antall faddere. Det er en grense for hva hver enkelt fadder vil være  komfortabel med å betale. For en tid tilbake ble fadderne oppfordret til å betale kr. 50 mer pr. måned, og det førte til en umiddelbar økning.

Vi har faddere over hele landet, men en konsentrasjon på Østlandet. Helt siden 1991 har de som startet med fadderordningen samlet faddere til årlig faddertreff på Mysen. Samlingsstedet er pinsemenighetens nye kirkebygg. Der vises bilder og film fra nyeste reise til Bolivia, og faddere og andre underholder musikalsk. Faddertreffene, de jevnlige brevene og bildene samt muligheten til å reise på besøk er med på å knytte fadderne sterkere til barnelandsbyen enn det som er vanlig i tilsvarende systemer.

Ovennevnte skulle vel fortelle at VINE, som navnet forkortes til, har bygget opp en solid tradisjon i de 30 årene. Men på grunn av pengenes synkende verdi er det nå kommet til et punkt der det raskt vil være nødvendig å få nye faddere som kan bidra slik at en kan videreføre arbeidet. I Cochabamba by er det tusenvis av barn som trenger omsorg. Som det står i barnelandsbyens tredje brosjyre som gis ut i disse dager: «Som fadder gir du håp til barn som mangler nesten alt, til og med sine foreldre.»

Hvis du kan tenke deg et fadderskap, kontakt oss! Webadressen er www.vinebolivia.com.