Bolivia er, tross store naturforekomster, det fattigste landet i Sør-Amerika. Landet er nesten 3 ganger større enn Norge i areal, og har mer enn 11 millioner innbyggere. Befolkningen bor for det meste i jungelområder med tropisk hete og fuktighet og i fjellpartiene rundt Andesfjellene, der klimaet er tørt og kaldt. 60% av innbyggerne er indianere, der quechua og aymara er de største indianerstammene. Analfabetismen er høy og gjennomsnittsalderen lav.
Hovedstaden i Bolivia er Sucre, men regjeringssete og administrativt senter er La Paz. Den er en av verdens høyest beliggende storbyer.
Cochabamba er med sine rundt 1 million innbyggere den tredje største byen i Bolivia. Byen ligger i Andesfjellene i nesten 2600 meters høyde over havet. Byen har den senere tiden vokst i rekordfart, særlig på grunn av det behagelige klimaet. Imidlertid har byen hatt og har fortsatt store utfordringer med infrastrukturen. Mange mennesker lever på eller under fattigdomsgrensen i gatene, og flere tusen barn lever i storbyen som foreldreløse eller forlatte barn.
Trangen etter å hjelpe noen av de foreldreløse og forlatte barna var grunnlaget for ideen om å starte en barnelandsby i Cochabamba. Navnet ble Villa Infantil "Nueva Esperanza" (Barnelandsbyen "Nytt Håp"), som heretter forkortes til VINE. Navnet uttrykker ønske om å gi nytt håp til sårbare barn som enten er helt forlatt av sine foreldre, eller at foreldrene ikke er i stand til å ta seg av barna sine. Det er mye rusmisbruk, alkohol, familievold og utstrakt omsorgssvikt i Cochabamba. Gjennom årene regner man med at kanskje så mange som 200 barn har blitt hjulpet til et godt liv gjennom arbeidet i VINE, og mange av dem har i dag egen familie med både barn og jobb.
Barnelandsbyen ble bygget opp som et humanitært arbeid av Nordisk Pinsemisjon med midler fra Norad mens egenandelen kom via TV-aksjonen "Aksjon Håp" i 1983. Allerede i 1979 begynte planleggingen, som tok lang tid på grunn av flere regjeringsskifter i landet. I 1984 begynte man å bygge, og i oktober 1985 flyttet de første barna inn i barnelandsbyen. Den offisielle innvielsen fant sted 1. mars 1986.
VINE-familien består i dag av vel 30 barn og tenåringer, pluss noen utflyttede som har nådd myndighetsalder. Mellom 25-30 barn bor inne i selve barnelandsbyen som har en beliggenhet i et lite dalføre helt i utkanten av Cochabamba, like nedenfor åsen med Kristus-statuen. Barna er fordelt på 4 småhus med 7-8 barn i hvert av dem.
Tenåringsguttene bor i et eget guttesenter, som rundt 1990 ble bygget og innredet for å ta imot tenåringsgutter som flytter ut av barnelandsbyen og skal å stå på egne ben. Her får de bo til de når myndighetsalder.
For ca. 20 år siden ble det også bygget et eget jentesenter. Det står for tiden ledig, i vente på oppussing og videre planer. Tenåringsjentene bor nå i ett av de fire husene inne i VINE. Her deltar de i et livsløpsprosjekt, ”Proyecto Vida”, med tanke på dagen de skal ut og klare eget liv. Der får de assistere mammaene i husene med husarbeid og hjelp til de yngre barna med praktiske ting. Det samme gjelder de store guttene før de flytter ned til ungdomshjemmet.
Ungdommer som når myndighetsalder på 18 år, flytter til egne hybler med støtte fra barnelandsbyen til husleie, strøm og utdannelse. Noen av jentene leier rom i jentesenteret.
Bolivianske myndigheter har den siste tiden fastsatt en "policy" om at alle barnehjemsbarn skal tilbakeføres til biologisk familie så langt det er mulig. Noen av våre barn er helt uten familie, og disse blir boende permanent i barnelandsbyen til nådd myndighetsalder. Men de fleste av barna har biologisk familie, en fetter eller kusine, en tante og onkel, kanskje eldre søsken, som etter en grundig prosess kan idømmes oppdrageransvaret for barnehjemsbarn. Faktisk er det også tilfeller der moren, som tidligere ikke var i stand til å ta seg av barna sine, etter noen år får forbedret livssituasjonen og dermed vil være i stand til på nytt å gjenforenes med sine egne barn.
Ingen av våre barn blir tilbakeført til biologisk familie uten at man over en viss tid lar barna blir kjent med familien sin. Det skjer ved at de får lov til å komme på besøk i barnelandsbyen for å hilse på, etter hvert kan barna "prøvebo" hjemme hos slektningene sine, og når barna selv er klare for det, kan de flytte hjem til familien sin.
Barnelandsbyen får stadig nye barn, men det er også en del som flytter ut til biologisk familie. Dermed blir ikke barna nødvendigvis boende i barnelandsbyen helt til de blir voksne, slik de gjorde tidligere.
Vi hilser slike familiegjenforeninger velkommen, fordi det som regel er best for barna å bo sammen med egen biologisk familie. Dette er jo også noe som er nedfelt i FN's barnekonvensjon, at alle barn har rett til en familie.
I starten ble VINE ledet av norske misjonærer som bodde fast inne i barnelandsbyen gjennom flere år. Etter en lang nasjonaliseringsperiode er alle ansatte siden 2007 lokale bolivianere fra Cochabamba. Personalet består i dag av
- daglig leder
- en mamma (ofte kalt "tante") og vikar i hvert hus
- leder for guttesenteret
- psykolog, sosialarbeider og regnskapsfører
- vaktmester med ansvar for alt vedlikeholdsarbeid, og som bor fast inne barnelandsbyen sammen med sin familie
For tiden er det 12-13 lønnede medarbeidere i VINE.
Enkelte perioder har unge mennesker fra Norge, Sverige og andre europeiske land reist til Bolivia for å jobbe som volontører i kortere eller lengre tid i VINE. Dette er en fin måte for ungdommer å bli kjent med en annen kultur, praktisere spansk, men først fremst være til støtte og hjelp for barna og ungdommene i VINE. Også studenter fra Cochabambas universitet har praktisert i VINE med leksehjelp og praktiske oppgaver.
Barnelandsbyen VINE finansieres nesten i sin helhet av frivillige gaver fra faddere og andre faste givere. Tønsberg Pinsekirke Betania gjennom ressursgruppen har det overordnede ansvaret for både innsamling og utsendelse av midler til VINE. Til nå har man klart finansieringen med frivillige gaver, og i 2023 ble over 1.5 millioner norske kroner sendt ut til underhold og vedlikehold.
Alle innkomne midler sendes uavkortet til VINE hver eneste måned !!
Det er lite økonomisk støtte fra lokale myndigheter og støtten gis i form av tørrvarer, frukt, kjøtt og annen naturalia. Verdien av støtten er kun 10 bolivianos (ca. 15 kroner) pr. barn pr. dag, noe som bare er en liten andel av årsbudsjettet.
Dermed utgjør fadderpenger og andre frivillige gaver fra Norge og Sverige langt over 90% av inntektene.
Vi har faktisk nesten ingen administrasjonsutgifter, og det lille vi har, dekkes ikke av fadderpenger.
Nyhetsbrev sendes 4 ganger i året til faddere og andre interesserte.
Fordi nesten hele driftsbudsjettet finansieres med fadderpenger og frivillige gaver, er man helt avhengig av å koordinere arbeidet mellom Bolivia og Norge. Derfor ble det i 2003 opprettet en ressursgruppe på for tiden 9 faste medlemmer med hovedansvaret for oppfølging, korrespondanse, håndtering av prosjekter og mange andre praktiske saker, til støtte og hjelp for VINE.
Siden VINE er fullt ut nasjonalisert med kun boliviansk personal, er det et stort behov for tett oppfølging. Derfor reiser representanter for ressursgruppen til Bolivia to ganger i året for å ha samtaler med personalet, delta i styremøter og generalforsamling, og ellers være mye sammen med barna og ungdommene.
VINE har eget styre som velges for to år, men med mulighet for gjenvalg. Styremedlemmene velges av en årlig generalforsamling ("Asamblea"), der også årsrapport og regnskap legges fram. Styret samles månedlig, og representanter fra ressursgruppen kan delta i møtene digitalt (Skype, WhatsApp).
VINE's organisering og drift er basert på statuetter, utarbeidet av styret i VINE og ressursgruppen i fellesskap. Statuttene ble godkjent av styret, generalforsamling og myndighetene i 2009.
VINE's formål er definert i statuttene og gjengis her:
VINE har som viktigste formål å