Helene Haugan fikk nytt fadderbarn

Helene Haugan var med på faddertur til Bolivia høsten 2010. Der fikk hun møte sitt fadderbarn Soledad som hun har vært fadder for siden 1992. I tillegg fikk hun et nytt fadderbarn, lille Dorian på 2 år. Her kan du lese hva Helene skriver om denne opplevelsen.

 

Helene Haugan fra Nøtterøy var med på faddertur til Bolivia høsten 2010. Det var første gangen hun var i Bolivia, og vi spør henne hvordan hun opplevde turen. - Fadderturen til Barnelandsbyen i Cochabamba var virkelig en opplevelse, ja, hele turen var full av høydepunkter.I Cochabamba var vi fra 4 - 11 oktober, med flere besøk i Barnelandsbyen. Så gikk turen videre til Peru med severdigheter som Titicacasjøen, Sivøyene og Machu Picchu.

 

Det var noe nytt å se hver dag. Men severdigheter er en slags opplevelse. Det som opptar tankene mest i ettertid, sikkert fordi det var mer følelsesmessig engasjerende, var å få møte SOLEDAD, fadderbarnet mitt. Hun var ei flott jente! Virket trygg og harmonisk. Hun er 20 år og har nå flyttet ut og bor for seg selv, er frisør og studerer ved siden av.

Ungene i Barnelandsbyen virket også trygge og tillitsfulle. Jeg beundrer mammaene i husene . Det bor 9-10 barn i hvert hus og noen er ganske små. - Du har støttet Soledad som fadder i 18 år nå. Men du gir deg tydeligvis ikke med det? - Nei, jeg fikk likesågodt et nytt fadderbarn. Min nye lille faddergutt, Dorian, er to år. Jeg fikk være med i kirken som Virginia, mammaen i huset til Dorian, går i. Det var en fin opplevelse selv om jeg ikke forsto et ord. Det var fint å se at ungene hadde det trygt og at alt fungerte.

- Hva tenker du rundt det å være fadder for et barn i et annet land? - Jeg synes det er meningsfullt å være fadder, selv om jeg føler at det er lite jeg kan bidra med. Men det fungerer jo der barna er, og det er det som er viktig. Jeg unner gjerne andre den gode følelsen det er å være med på noe som gir barn en trygg oppvekst, og som betyr alt for de ungene som får bo der. Så min oppfordring er: Unn deg selv et fadderbarn!